En roman kan si mer en hundre innføringsbøker med «globalisering» i tittelen.
Det har etter hvert blitt ganske vanlig innen samfunnsvitenskap og humaniora å analysere kulturell globalisering via film, mat og musikk. Dessverre har dette medført ignoranse av det kulturuttrykket som kanskje gir den mest sammensatte kunnskapen om globale kulturendringer – romanen. Sjangeren har et enormt fortellerpotensial. I et essay i New York Times Books skriver den amerikanske forfatteren Don DeLillo at romaner er «the only thing that can match the enormous dimensions of social reality».
Jeg overdriver nok hvis jeg sier at det er flust av romaner som direkte tar for seg globalisering, det vil si der handlingen er som den er fordi den er del av noe globalt. Men det finnes noen, og de er til gjengjeld veldig gode. De byr på lesevennlige innblikk i dagens komplekse verden, fjernt fra tørre innføringsbøker i sosiologi og statsvitenskap, samtidig som de utfordrer leserens selvforståelse gjennom å berøre en rekke tidsaktuelle spørsmål.
På Universitetet i Oslo har litteraturvitenskap et emne som heter «Motiv- og temastudium: Kosmopolitisme, postnasjonalisme og det kulturelle selv i nyere romaner». Her spørres det blant annet om hvorvidt kosmopolitiske holdninger i nyere litteratur er uttrykk for en ny, global identitet, eller om det bare er en ny form for kulturell narsissisme? Trenger samtidslitteratur å bli lest i hva forfatteren Milan Kundera kaller «den store kontekst» (den globale) fordi «den lille kontekst» (den nasjonale) er blitt for trang?
Relevansen av å stille slike spørsmål blir tydelig dersom vi trekker frem globaliseringsromaner som DonDeLillos Cosmopolis og Hari Kunzrus Transmission. DeLillo brenner samtiden fast gjennom en dag i livet til den 28-årige IT-milliardæren Eric Packer, en usympatisk megakapitalist, og hans limousintur gjennom New York City. Som en node i et globalt nettverk av teknologi, paranoia og finansmarkeder følger vi Packers reise gjennom et Manhattan med presidentkortesjer, voldelige anti-globaliseringsopptøyer, en hip-hoppers gravfølge og en filminnspilling i gatene. Og der ute, i byen et sted, venter en attentatmann på Packer.
Sentralt i handlingen står Packers spekulering i japanske yen. Markedet, med stor M, kontrollerer verden. Trond Hornes essay om Cosmopolis i Vinduet fortjener sitering. Han tolker det dit hen at samfunnsmaskinen har «løpt løpsk – man kan spekulere i penger på steder ingen har anelse om, og ingen aner hvor pengene blir av eller hvorfor man gjør dette. Enda mindre finnes det oversikt over hva konsekvensene måtte bli. Derimot strammer samfunnsmekanismen seg til et annet sted, nemlig på gateplanet, hvor den jevne (fattige) borger står foran en total slavetilstand. I en slik verden triumferer markedet totalt, samtidig som det samme markedet er i ferd med å oppøse hele systemet».
I Transmission møter vi Arjun Mehta, en noe mer sympatisk dataingeniør i begynnelsen av tjueårene, som vokser opp i utkanten av New Dehli, Plutselig en dag vinner han en enveisbillett til USA i et lotteri. På flyet over er han overbevist om at han skal bli Silicon Valleys nye stjerne. Sammenliknet med Indias traurige arbeidsmarket – et fremragende eksempel på det sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen kalte «sammenligningens forbannelse», der sjansen for aldri å bli fornøyd øker jo mer du vet om dine alternativer – er USA en drøm. I stedet møtes Arjun av et knallhardt arbeidsmarked, elendige arbeidskontrakter, og en IT-boble som sprekker.
Arbeidsløsheten og venneløsheten tærer på Mehta – var ikke USA drømmenes land, der alle som jobbet hardt fikk sin sjanse? Metha bestemmer for å hevne seg på sin lett rasistiske arbeidsgiver. Ideen er å skape et farlig datavirus som skal gjøre Methas tjenester unnværlige, siden det i hans øyne bare er han som kan stoppe det. Men Metha får raskt erfare at man ikke kødder med cyberspace, og det varer ikke lenge før situasjonen kommer ut av kontroll.
Til sammen utgjør både Cosmopolis og Transmission vinduer inn til hva slags forhold som definerer globaliseringens innvirkning på oss. Økonomiske forskjeller, teknologiske nyvinninger, kulturelle brytninger og kommunikasjonsproblemer er begreper som romanene fyller med kjøtt og blod, tårer og svette, provokasjoner og satire. Man kan kanskje si – igjen med referanse til en av Eriksens skrifter – at de gir leseropplevelser som bekrefter at globalisering ikke betyr at alle blir like, men at vi blir forskjellige på andre måter enn før.
