Det handler ikke om smak, men avsmak.
Tidligere har jeg omtalt den barnslige gleden det var å se bangbomkræsjdramaet Die Hard 4.0 på denne siden. Nå gleder jeg meg på ny; denne gangen for å se Transformers, på Colosseum, midt i salen. Det er igjen tid for ei bøtte med popcorn, en diger Cola og en good ol’ American action blockbuster.
Derimot har ikke avisanmelderne vært så overbegeistret for Transformers. Ærlig talt: Var det noen som forventet noe annet? Var det virkelig noen som trodde at filmanmeldere, som får betalt for å skrive noen tilsynelatende tilfeldig sammenraskede linjer om en film de har sett gratis, faktisk kom til å like en så til de grader publikumsfriende blockbuster som Transformers?
Aftenpostens anmelder kalte filmen en «barnefilm for voksne gutter» og la til at for å utøke publikumsmassen, skaffer regissør Michael Bay et minstemål av kjønnsbalanse i regnskapet gjennom å fylle på med jenter som både kan «reparere avanserte bilmotorer og tolke kryptiske datasignaler, i tillegg til å kle seg i minimale skjørt og topper». «Motorporno for fjortiser» var den salgsvennlige karakteristikken fra Dagbladets filmanmelder.
Det er selvsagt mulig at de liker filmen, men det kan de naturligvis ikke skrive. For som filmguru Brita Møystad Engseth (noe selvmotsigende med tanke på hennes tidligere skrifter, men la gå) skrev i en skarp kronikk om «Frykten for Hollywood»: «Det er også et tegn på at mange norske filmanmeldere ikke liker tanken på folkets smak, for det er ikke slik at anmelderne sitter i kinomørket og ikke vet at det de ser er en massiv publikumssuksess. De sitter der, livstrette og kulturradikale, og ergrer seg over at tusenvis av nordmenn kommer til å kjøpe billetter uansett hva de som filmanmeldere måtte mene».
At filmanmeldere besynderlig ofte tror de tilhører et eget folkeslag som ser det som sin livsoppgave å verne nordmenn mot den fordummende amerikanske popkulturen, er en diskusjon som aldri tar slutt. Likevel er Engseths kommentarer om smakspolitiet (les: filmanmeldere) mer interessant. Da den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930-2002) gjorde sine berømte studier av folks smak, konkretisert i boken Distinksjonen, var det egentlig folks avsmak for noe annet som var det viktigste funnet.
Med andre ord: Det viktigste er ikke hva du synes er bra, men hva du synes er dårlig. Det gir deg en anledning til å posisjonere deg i smakshierarkiet, som det ikke er noen enighet om, men som for filmanmeldere ser ut til å være en evig sannhet bare de har oversikten over. Hvis noen bryter ut og mener noe annet er de enten blitt manipulert – i dette tilfellet av Hollywoods spesial-FX-makeri – eller for dumme til å innse at filmene de ser bare er søppel. Ergo, det jeg prøver å si, er at dersom ikke filmanmelderiet hadde eksistert, ville disse folkene, som forgjeves forsøker å overbevise andre om sin avsmaks fortreffelighet, hatt ett stykk mindre posisjoneringsegenskap i sin higen etter å være det 21. århundrets kulturradikalere.
Det betyr ikke at det finnes gode og dårlige filmer. Og jeg skal ikke uttale meg om kvaliteten på Transformers før jeg har sett filmen. Men når Dagbladets Vegard bruker tre fjerdedeler av anmeldelsen på å fortelle om sitt barndomsforhold til Transformers, som ikke var noe særlig (han var mer Star Wars-fan), er det noe som skurrer. Lekfolk kan naturligvis mene i hytt og vær, men det må være lov å forvente at lønnede filmanmeldere i en av Norges største aviser faktisk har noe faglig kunnskap om film, og dermed bruker spalteplassen på noe mer relevant enn pludrete mimring. Selv om kinofilm alt i alt er en opplevelse mer for hjertet enn for hjernen.
Jeg aner derfor en aldri så liten konspirasjon; spekulative kinodistributører pøser ut billetter til forutsigbare filmanmeldere som de vet kommer til å slakte filmen, siden det ofte fører til at det kommer flere kinogjengere (du vet, nyttige idioter og hele den greia der). Hvis anmeldelsen er god, er det hipp som happ, siden de aller fleste ikke bryr seg så mye om hva Dagbladets Vegard eller Aftenpostens Ingunn måtte mene – i alle fall ikke om en så nostalgisk bombardementsfilm som Transformers.
