Search this blog

Loading...

Monday, August 13, 2007

Det promosjonelle mennesket

promote’re, v. lat.-eng, fremme salget av (en vare); sales promotion [sei´ls pråmåu´sjen], eng., salgsfremmende virksomhet som ledd i en forretningsdrift

I 1943 ga forfatteren Ayn Rand ut individualistenes lille regnbuefargede, nemlig boken The Fountainhead. Denne omfangsrike romanen handler om den sykelig selvopptatte arkitekten og hyperindividualisten Howard Roark, som lever i troen på at «civilization is the process of setting man free from men». Roark er en dyp estetiker, med avansert sans for filosofisk dyrking av Selvet og fornektelse av den Andre. Individualismen er for ham naturens egen doktrine.

Et minneverdig øyeblikk i romanen er når individualisten Roark møter den ytterliggående kollektivisten Elisabeth Toohey, som tidligere i historien har argumentert heftig mot Roark og alt han står for. I motsetning til Roark, ønsker Toohey å snakke, og er dessuten høyst interessert i å vite hva Roark tenker om sånne som henne.

- Mr. Roark, we’re alone here. Why don’t you tell me what you think of me? In any words you wish. No one will hear us.

Roark repliserer:

- But I don’t think of you.

Og nå, i 2007, lever Howard Roark i et økende antall av mennesker, idealer, midler og mål, med ett unntak: Vår tids Roarker tenker på andre, men ikke som andre; i stedet er De Andre en strategisk forlengelse av Selvet. Hva kan Andre gjøre for MEG A/S?

På godt norsk: nettverksbygging, denne epokens sosiale mantra, som gjennomsyrer alt fra 71 grader nord til kongepudlene i Arbeiderpartiet. I vår skrev Gerd-Liv Valla i Morgenbladet (ikke på nett) om sine nye venner. Noen dager senere skrev Dagbladets Trude Ringheim en fornøyelig replikk hvor hun, i en blanding av harselas og dypeste alvor, stilte spørsmålstegn ved hjertevarmen til Vallas nye venner.

En av disse, yrkesdemonstrant og serieraddis Marielle Leerand, har sikkert sympati for Valla. Skal vi være kyniske, kan nok nytten av å være Vallas venn imidlertid ende opp som større enn sympatien. Samme gjelder Harald Stabell, som har utdefinert sin advokatgjerning til å gjelde sin egen multimerkevare – Harald Stabell – mer enn lover og regler. Alt i det gode Selvets tjeneste, eller hva?

Dette er bare aktuelle eksempler på en mye større sosiologisk trend, nemlig fremveksten av det promosjonelle mennesket. I første bind av Kapitalen skriver gamle Marx om varen: «en ytre gjenstand, en ting, som gjennom sine egenskaper tilfredsstiller menneskelige behov av et eller annet slag». For det andre må varen være menneskelig frembrakt av menneskelig arbeid, være privat eiendom, være bestemt til å tilfredsstille behovene til andre enn den som har produsert eller eier den, og et middel til for eieren til å bytte til seg noe han/hun selv har bruk for. Som Marx-kjenner Åsmund Birkeland skriver i Karl Marx: Arbeid, kapital og fremmedgjøring: «Varen uttrykker altså og eksisterer kun ved bestemte sosiale relasjoner».

Dette oppfyller det promosjonelle menneskets idé om seg selv om vare. Bedriftsledere utbetaler skyhøye opsjoner til seg selv i den tro at det bare er de i hele verden som kan gjøre den jobben. Märtha som starter engleskole. Gründere i sin alminnelighet. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen.