Frihet, trygghet, normalitet: tre sider av samme sak?
Den nyeste boken til forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» (Culcom) heter kort og godt Frihet. Fra før av har Culcom utgitt to bøker betitlet Trygghet og Normalitet. I den nye boken stiller bidragsyterne, ifølge Universitetsforlaget, «noen ukorrekte spørsmål: Kan det tenkes at den nær enstemmige hyllesten til frihetens forrang, skaper en farlig selektiv forståelse av de problemer som dagens mennesker – for ikke å snakke om våre etterkommere – konfronteres med? Kan ropet om enda mer frihet vise seg å være en del av problemet, heller enn en del av løsningen?»
Konkrete svar på dette skal man nok lete lenge etter. Men, som forskningsleder ved Culcom, Thomas Hylland Eriksen, sa i forbindelse med lanseringen av boken, så nærmer de seg forhåpentligvis noen av de rette spørsmålene. Ut i fra seminaret som boken er basert på er i alle fall Frihet et positivt eksempel på hvilke tankeprosesser som kan igangsettes gjennom tverrfaglig samarbeid. Foruten ulike fagretninger har for eksempel to ungdomspolitikere (Torbjørn Røe Isaksen og Ingrid Fiskaa) skrevet hvert sitt kapittel. Det bidrar til å gi det begrepet en praktisk dimensjon, samtidig som det spenner frihetsbegrepet over en større forståelseshorisont. I vår tid er frihet på mange måter tatt for gitt, uten at det reflekteres over hva slags frihet dette egentlig er. Kan man snakke om frihet i entall? Skillet mellom, eller kombinasjon av, frihet fra og frihet til er også interessant.
Et aspekt av dette, som dessverre ikke er behandlet i Frihet, er forfatterens Sindre Kartvedts tanker i boken Vest for Eden fra 2003. Her er frihet for ham muligheten til å ødelegge sitt eget liv. I Las Vegas, omgitt av spillbyens vanvittige sirkus av neonlys, kitsch og jingelmusikk, oppdager Kartvedt at «det ikke finnes en sjel i mils omkrets som vil gripe inn dersom jeg skulle finne det for godt å styre min skute på grunn i brenningene rundt dette Kapp det gode håp» (s. 135). Frigjort fra et nettverk av sosialdemokratiske offentlige institusjoner, kjærlige foreldre og velmenende lærere, innser han at «Las Vegas alltid vil være synonymt med dette henrivende omrisset av endelig og endeløs frihet» (s. 135).
Frihet, normalitet og trygghet er i tillegg, i alle fall i mine øyne, tre sider av samme sak. Økonomisk trygghet gir meg eksistensiell frihet, samtidig som sosial normalitet (sånn røfflig) ikke gir meg nevneverdige problemer med de to førstnevnte. Men det er mange kombinasjonsmuligheter. I hvilken grad er den personlige friheten bestemt av de to andre? Skal man ofre personlig frihet for økonomisk trygghet? Eller skal en tilpasning til samfunnets normalitetskrav, som kan medføre innskrenkninger i den personlige friheten (her vil sikkert mange kunstnere kjenne seg igjen), foretrekkes i jakten på økonomisk trygghet?
Jeg vet ikke om det er en slik rød tråd i Culcoms utgivelser, men det er interessant. Kanskje svaret kommer i neste bok i Culcom-serien.
