Norske aviskommentatorer virket overrasket over at Europa gjorde seg gjeldende under Oscar-utdelingen. Har de glemt historien?
Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer, en til hverdags innbitt motstander av amerikansk film, skrev at europeiske «filmentusiaster har grunn til å feire årets Oscar-priser». I første rekke på grunn av at europeere rasket med seg alle de gjeveste prisene, men også fordi norsk film var representert på prisvinnerlisten.
Heldigvis faller ikke Steinkjer i samme felle som mange andre som hyller norsk film fordi norske Storm Studio samt de norske effektmakerne og lydpåleggerne i Oslo-baserte Chimney Pot bidro til den Oscar-vinnende Peter og ulven. Dagbladet reklamerte eksempelvis på sin nettutgave med «Se klipp fra den norske Oscar-vinneren». På IMDB, den viktigste oversikten over filmenes produksjonsmatrise, nevnes ikke ett eneste norsk navn og filmen er klassifisert som «britisk/polsk». Under «company credits» står riktignok Storm Studio oppført, men ikke at det er norsk. Filmen er for øvrig regissert av britiske Suzie Templeton (som også har skrevet manus sammen med Venezuela-fødte Marianela Maldonado), produsert av polske Se Ma For og britiske Breakthru Films, og basert på Sergej Prokofjevs eventyr med samme navn.
Foruten denne euforien over et norsk bidrag til en transnasjonal filmfestival, virker det som om dette samarbeidet er noe nytt i filmhistorien. Se det er det ikke. Franske Crédit Lyonnais – frem til 1982 en statseid bank – har vært en av de ledende finanseringskildene til en rekke av Hollywoods storfilmer, blant annet Platoon (1986). Som jeg blant annet har redegjort for andre steder, er Hollywood i realiteten et transnasjonalt konglomerat med dype historiske røtter.
Immigranter grunnla flere av de mest kjente Hollywood-selskapene: Carl Laemmle kom fra Tyskland og skapte Universal Pictures; Adolph Zucker kom fra Ungarn og skapte Paramount Pictures; Willam Fox var ungarer og grunnla Fox Film Corporation; Louis B. Mayer var russer og skapte Metro-Goldwyn-Mayer sammen med polske Samuel Goldwyn. Polsk var også Benjamin Warner, som grunnla Warner Bros. i 1923. Russiskfødte Joseph Schenk var administrerende direktør i selskapet som eide og kontrollerte MGM, mens broren Nicholas var administrerende direktør i United Artists og grunnla 20th Century, som senere skulle slå seg sammen med Fox.
Filmhistoriker Neal Gabler skriver videre i An Empire of Their Own: How the Jews Invented Hollywood at «by making a ’shadow’ America, one which idealized every old glorifying bromide about the country, the Hollywood Jews created a powerful cluster of images and ideas – so powerful that, in a sense, they colonized the American imagination». Ifølge Geoffrey Nowell-Smith, en annen historiker, har transnasjonalitet vært et langvarig paradigme for Hollywood, både kulturelt og økonomisk, fordi publikum gjennom historien alltid har vært «svært kosmopolitisk».
Til tross for denne kosmopolitismen setter filmanmeldere Norge rundt fremdeles sin ære i å klassifisere filmer etter nasjonalitet. I dagens Hollywood kan det imidlertid virke som om denne kosmopolitismen har blitt en banal selvfølgelighet. Wolfgang Petersen, regissør av blockbusters som Troja og Poseidon, mener at hans etniske bakgrunn er uinteressant for Hollywood-selskapene. I boken The Director’s Cut: Picturing Hollywood in the 21st Century sier han at «To tell you the truth: I think most of the executives and people of the studios don’t think much about it anymore. German or not, I’m just the filmmaker Petersen».
